Legen ut til folket

I dag har vi vært innom Masaya hvor helsedepartementet har satt opp sitt mobile tannlegekontor og et stort telt med leger.











Helsemyndighetene har en bevisst strategi på å nå ut til flest mulig innbyggere og dessverre er det mange som ikke rent fysisk kommer seg til legen. Her har de derfor flyttet legene ut til folket.

Barn og eldre får nødvendige vaksinasjoner, kvinner med nyfødte blir fulgt opp og de som trenger tannlegesjekk får det.
Mens mor er på ultralyd i den mobile helsestasjonen kan barna få en hårklipp av frisørlærlinger.

Full lønn under etter- og videreutdanning

Hilde og Antonella hadde et ønske om et besøk innenfor helse i løpet av uken og det ble det.

Selv om ikke alt av program er klappet og klart til vi kommer løser det seg som oftest. Noen ganger må planer endres, men Nicaragua er et land med et noe spesielt forhold til tid.

Ybrahim Llorente, var gode venn som var på besøk i Norge, arrangerte et besøk på sykehuset hvor han jobber. Sykehuset, som ble bygget av tyskerne (DDR) på midten av 80-tallet, har 850 ansatte og 240 senger. Det er et middels stort sykehus i Nicaraguansk sammenheng.

Sykehuset har 5 avdelinger, men litt uklar tolking gjorde at jeg ikke fikk med meg alle. Noterte pediatri, akuttmottak og nasjonalt senter for endoskopi.

Vi fikk god informasjon fra Dr. Picard og sjefssykepleier Marta Soza. Begge medlemmer av fagforeningen.






Etter en runde med informasjon spurte vi noen spørsmål om bla antall hjelpepleiere og sykepleiere. Overraskende nok for oss fra Norge var det ca halvt om halvt. Sykehuset hadde en bevisst strategi at det skulle være det. Hjelpepleierne var gode fagarbeidere med mye kunnskap og erfaring. Sykehuset satte også av midler til etter- og videreutdanning slik at hjelpepleierne kunne ta 2års utdanning til sykepleier med full lønn. Betingelse, man binder seg for 2 år som sykepleier på sykehuset etter endt utdanning.

"Det tyske sykehuset" er et av totalt 12 sykehus i Managua hvorav 8 er offentlige og 4 er private.

Revolusjonsmuseet i Leon

En tur inn til den historiske byen, Leon, krever et besøk på revolusjonsmuseet.

Museet er bygget opp og drevet av veteraner fra borgerkrigen i 78/79 og 80-tallet.

Vi fikk historien fortalt av en meget sterk og engasjert veteran som ble med i krigen som 13-åring.

Møte i sekreteriatet!

Gustavo Porres, lederen av FNT, ønsket oss velkommen til møte i sekreteriatet til FNT. Hver onsdag samles lederene og noen få andre til sekreteriatsmøte hvor de fatter de nødvendoge beslutninger og planer for fremtida. Til stede når vi var innom var bla lederene av UNE, CST-JBE, FETSALUD, CTCP og ANDEN.

Turen innom var ikke planlagt, men Vidal ville gjerne "vise oss frem". Antonella, den fantastiske chilenske flammen fra Sogn&Fjordane, oversatte noen ord fra oss om samarbeidet, besøket og kampen om et rettferdig arbeidsliv.

Et typisk innlegg i debatten

Tolken vår, David, hadde med seg en gave til meg i dag. Gårsdagens utgave av avisen La Prensa.

I går nevnte han at det i media var flere som sammenlignet Ortega med Hitler. Jeg sa jeg syntes det var rart at media trykte slike innlegg, men jaggu. Helt uten kritisk sans trykker avisa dette innlegget.

Søppeldynga

 Tirsdag 19. februar var Spanias ambassadør på besøk på renovasjonen i Managua. Bakgrunnen var åpningen av et helt nytt sorteringsanlegg gitt til Nicaragua av den spanske regjeringen. Dagen etter, altså i dag, fikk de nytt besøk. Av oss. Avfallsanlegget håndterer 1300 tonn avfall om dagen og har ca 500 ansatte. I enkelte perioder er det 1500-1600 tonn om dagen.

 Vi ble tatt i mot av lederen for fagforeningen CTCP-FNT som organiserer arbeidere i uformell sektor. Selv om dette var et anlegg 100% subsidiert av staten var det i en overgangsfase fagforeningen for uformelle arbeidere som organiserte de ansatte. Bakgrunnen for dette var at arbeiderne tidligere hadde vært arbeidsløse mennesker uten inntekt som nå hadde kommet i jobb gjennom et samarbeidsprosjekt mellom staten og fagforeningen.

 Tidligere var avfallsplassen i Managua en plass hvor 260 familier bodde og oppholdte seg. De brukte det meste av sin tid på å lete gjennom søppel etter mat, klær og andre ting de kunne bruke eller selge. For noen år siden bestemte staten seg for at de ville gjøre noe med dette. De ville løfte disse familiene ut av fattigdom. Regjeringen satte i gang et voldsomt arbeid og nå i det siste halvåret har 258 nye hjem blitt bygget opp på det som før var en søppelfylling.

 De familiene som bodde her ble tilbud et hus og en jobb. Jobben de fikk var som arbeidere på sorteringsanlegget gitt av Spania. Selv om det offisielt ble åpnet i går, har det vært i drift en stund. Disse arbeiderne har gått fra ingen inntekt til en inntekt på 210 dollar i måneden. Det er omtrent det dobbelte av minimumslønnen i Nicaragua.

Sammen med de 258 husene er det bygget et kulturhus og en skole. Skolen skal i tillegg til å huse barna fra disse familiene også ta inn barn fra 600 familier i nærområdet.








Antonella og Hilde var så begeistret for prosjektet at de overrakte en fane fra Fagforbundet til lederen av CTCP - FNT.

Canal6

Første stopp i dag var en tur innom Canal6 hvor vi skulle live. Kristine og Antonella hadde forberedt seg godt. Intervjuet skulle handle om LOs forhold til FNT og Nicaragua.

Canal6 er regjeringens egen tv-kanal og en av de kanalene som bidrar mest til å spre informasjon om sandinistene. Vårt besøk var ikke noe unntak. Det er vel ikke hardt og ta i om jeg sier at Vidal brukte 85% av tiden og Antonella og Kristine 20%. Han la mye vekt på samarbeidet og vår støtte til sandinistene og deres kamp for en bedre hverdag.





Antonella og Kristine gjorde en utmerket jobb- De fortalte om det lange samarbeidet mellom LO og FNT og vår støtte til dem i deres arbeid for å få flere medlemmer og et bedre arbeidsliv.

Dagen i dag!

Nå sitter vi spente og venter på skyssen vår. En ny dag med nye muligheter logger foran oss.

I går fikk vi vite at vi skal på direktesendt tv, Canal6, klokken 9. Det er regjeringens egen kanal riktignok, men for ungdommene her er det stort.

Tolken vår David var ganske klar på at FNT benytter seg godt av oss når vi først er her. Kampen imellom de to sidene i politikken kjempes først og fremst i media hvor høyresiden dominerer avis og venstresiden tv og radio.

Kristine og Antonella skal i ilden. For oss er det viktig å vise at kvinner kan. Likestilling mellom kjønnene har fortsatt en lang vei og gå i Nicaragua selv om de har kommet mye lengre de siste årene.

Kommer mer info om dette senere.

Frokost at Teodolinda

Hilde nyter en god frokost ved bassengkanten. Det blide sørland virker fjernt akkurat nå når et glass ferskpresset appelsinjuice nytes i 32grader :)

Et par Ray Bon?

Som beskrevet i tidligere blogginnlegg (2011) er det en stor uformell sektor i Nicaragua. Veldig mange tjener til livets opphold ved å selge ting på gata.

Her har vi inntatt lasteplanet på bilen til Vidal og er på vei ut av Managua. I et lyskryss møtet vi på disse som vil selge oss et par Ray Bon briller ;)

Ananascooperativen

Blir ønsket velkommen

Etter kursets slutt tirsdag dro vi ut til Ticuantepe, en liten landsby noen mil utenfor Managua. Ungdomskoordinatoren i FNT, Vidal Ruiz, bodde her. Etter en liten pitstop innom huset hvor han skiftet til boots og tok på seg hatt, satte vi kursen mot plantasjen. Vi kjørte av på noe som sikkert var en kommunalvei, men det så mer ut som en tørrlagt elv. 

Her viser han stolt frem sin mor

Ananas i bakgrunnen

Kom etterhvert frem til plantasjen. Her ble vi tatt i mot av lederen for fagforbundet som organiserer plantasjearbeider eller bønder om du vil. Dette var jo ingen stor industrialisert plantasje, men et jordbruks cooperativ. De produserte ikke bare ananas, men også mango, mandarin, banan og noen flere frukter som jeg ikke fikk helt med meg. Lederen, usikker på navnet, fortalte oss at i Ticuantepe var det flere slike cooperativ og at de hadde god organisasjonsgrad.

Vidal, Kristine og plantasje"sjefen"

 Hver enkelt bonde ble tildelt sitt stykke med jord som man skulle drive frem. Bøndene i cooperativen samarbeidet for å få de beste prisene på gjødsel og annet utstyr til produksjonen. En god del av produksjonen ble eksportert til bla. Costa Rica og Canada, men en god del ble også solgt lokalt.

Kurs i internasjonalt solidaritetsarbeid!

Hovedbegivenheten på denne turen var et kurs for unge medlemmer i FNT. Mandagsmorgen startet kurset som i alle hovedsak skulle dreie seg om hvordan vi som medlemmer av en fagforening kan jobbe sammen, på tvers av landegrenser og kontinent for å vinne kampen om en bedre hverdag.

Kurset hadde omlag 40 deltagere totalt på 2 dager. Noen kom og noen gikk, noen kom til rett tidspunkt, andre ikke, men det store flertallet var der hele tiden og på plass til rett tid. 

Ved kursets start var Domingo Perez, leder av UNE og medlem av sekreteriatet i FNT, tilstede. Han ga noen innledende ord om arbeidet i fagbevegelsen i Nicaragua. Som ved vårt forrige møte holdt han et flammende innlegg om revolusjonen og den daglige kampen mot høyrekreftene. Jeg ble også bedt om å si noe på vegne av oss. Prøvde så godt jeg kunne å være like flammende som Domingo, men det var jaggu ikke like lett. Sa noen ord om vårt engasjement i Nicaragua og litt om at denne kampen om et rettferdig arbeidsliv er en internasjonal kamp. Martin Tranmæl uttrykte det veldig godt. Du skal stå med beina godt plantet i norsk (din egen) jord, men med blikket vendt utover. Verden er så mye større enn det vi ser og opplever hjemme i Norge, man skal aldri glemme den kampen som hver dag føres rundt om i verden og som ikke er så annerledes enn vår. 

Antonella og Hilde holdt en strålende innledning om hvordan Fagforbundet og ungdommen i LO jobber for å rekruttere flere nye medlemmer.

Indiana Lopez, tillitsvalgt og leder av ungdomskomiteen i utdanningsforbundet ANDEN, var den som holdt i alle trådene under kurset. Hun gjorde en fabelaktig innsats! Uten henne tror jeg kurset ville sett helt annerledes ut. 

 Kim og Inger Anne innledet om Fellesforbundets organisering av ungdomsarbeidet og hvordan de bevisst jobber med skolering av de unge medlemmene. Her sammen med tolken vår, David.

 I motsetning til norske kurs så bruker FNT en hver anledning til å komme seg i media. Antonella blir her intervjuet av 2 radiokanaler. En ny stjerne er født! :)

 Til slutt på konferansen ble det avholdt en pressekonferanse, men all presse hadde fått sitt før den startet. Hadde ikke skadet med et kurs i mediearbeid.

Sørlendingene

Hei bloggen! (haha)

På tide å introdusere reisefølget for årets tur. I og med at Norsk Arbeidsmandsforbund har trukket seg ut av prosjektet har LO funnet ut at vi slår alle kluter til og samler alle organisasjonene i et mer konsentrert prosjekt. En følge av det er at Fagforbundet Sogn&Fjordane og Fagforbundet Vest-Agder har kommet inn. Muy bien!

Hilde er vår blide sørlending fra Fagforbundet. Hjelpepleier og ungdomstillitsvalgt til hverdags. Fritid? Hva er det?

Vår andre sørlending, Inger Anne, er medlem av sentralt ungdomsutvalg i Fellesforbundet. Resepsjonist på Farsund Fjordhotel og ungdomstillitsvalgt.

Opp å stå! :)

Hanen tror jeg fortsatt sov og sola hadde så vidt krøpet opp på himmelen. Dag 1 startet som første dager på andre siden av jorda pleier å starte. Grytidlig!

David, tolken, hadde vært på hotellet siden 06.40 og skyssen kom ikke til avtalt tid. Typisk Nicaragua ;)

Her er Ybrahim da vi møtte han på flyplassen i går

Ny tur til Sandinos land!

Klokka er snart 9 og turen er så vidt i gang. Sitter på Schipol utenfor Amsterdam og venter på neste fly som skal ta oss over havet til Panama. Flyr med KLM denne gangen også. Kan ikke få gitt nok skryt til selskapet! God mat, god drikke, hyggelig personale og en upåklagelig service. SAS kan hente noen tips på sine langdistanseruter.

Noen lurer vel på hvorfor vi drar til Nicaragua "hele tiden"? Til de som spør så er dette et prosjekt LO i Norge har deltatt i gjennom flere år. Økt kunnskap om fagforeningsarbeid internasjonalt, økonomisk støtte til konkrete kurs/konferanser, lokaler og kontorutstyr og ikke minst ungdomsarbeid. Vår oppgave som ungdomssekretærer er å bidra til mer kunnskap om hvordan fagforeningsarbeid på tvers av forbundsgrensene kan bidra til mer rekruttering, flere skolerte medlemmer og større samhold.

I løpet av denne turen skal vi ha kurs for 37 unge medlemmer i FNT, Frente national de trabajadores, som er vår søsterorganisasjon i Nicaragua. Kurset foregår over 2 dager og starter mandag kl 0800.

Vi gleder oss til å møte gamle og nye venner! Oppdateringer kommer fortløpende :)

UCA - Universidad centroamericana

Etter besøket på skolen dro vi direkte til Marcos og UCA. Marcos er ungdomstillitsvalgt for medlemmene i CNO, forbundet for universitetsansatte. Her sammen med Eric, ungdomstillitsvalgt på skolen.

Marcos fortalte oss om universitetssektoren i Nicaragua og utfordringene der. Studentene og ansattestod i spissen for mange demonstrasjoner under den 16 år lange borgerlige perioden fra 1990-2006. Man hadde en slags uskreven regel om at 6% av nasjonalbudsjettet skulle gå til universitetene i landet og studentene. Den borgerlige regjeringen kuttet dette og satte flere 1000 studenter ut av utdanningssystemet. Det skapte stor uro og sinne blant studentene som utløste kraftige sammenstøt med politiet flere ganger i løpet av perioden.

I Nicaragua kan man opprette universitet på en helt annen måte enn hos oss. I Norge er det strenge faglige krav, her kan man bare opprette og ta skolepenger fra studentene. Det er kun noen få universiteter som får offentlig støtte, disse har noen krav på seg, men ikke mange nok. Fagforeningen jobbet for at universitetene skulle få strengere krav slik at man kan skille de seriøse og de useriøse fra hverandre. For mange studenter velger dårlige universitet hvor man ikke får god nok dokumentasjon når man er ferdig. Av de som fullfører skolen i 17-årsalderen, går kun 2% videre til høyere utdanning.

Etter møtet tok vi farvel med mange av de vi har møtt i løpet av uka. Vi skulle videre til San juan del Sur.

Escula y ANDEN

På fredag startet vi dagen med besøk hos Indiana og hennes fagforeningskamerater på en skole i Managua. Indiana er lærer og tillitsvalgt for ANDEN (lærerforbundet) på skolen sin.

Indiana hadde invitert noen av elevene ved skolen, som spilte i band, til og underholde oss! De var totalt  7 gutter i bandet og hadde visstnok spilt på den nasjonale scenen i Managua i fjor. Flott ungdom!

På skolen fikk vi en innføring i skolesystemet i Nicaragua av rektoren ved skolen. En fremragende dame som hadde et stort hjerte for utdanning. Noen av talene hennes kan vel være nærmere definert som valgtaler, merkelig nok, men innholdet var bra. Hun var overbevist om at det viktigste for fremtidas Nicaragua var å få barn på skolen og gi de et godt tilbud.

Det største problemet for utdanningen i Nicaragaua er at foreldre ikke ser nytten av investeringen i barns utdanning. Fattigdommen er så stor i landet at hver familie må telle på cordobasene om de skal sende barna på skolen. Det er ikke fordi det koster penger, for det gjør det ikke, men det er fordi et barn i skolen gir familien mindre muligheter for inntekt. Sykt, men sant! Regjeringen har derfor innført et gratis måltid til elevene og elevenes familie som et tiltakt for å få flere barn inn. I følge rektor har det delvis lyktes.

Vi fikk også en oversikt over hvordan fremtidens elevprognoser skulle bli. Som dere ser i bakgrunnen på bildet så er det rimelige nøyaktig estimat de setter. I 2011 er det 495 102 elever i "ungdomsskolen, i 2016 har dette økt til 507 685. Hehe :)

Unnskyldning god som noen annen :)

Nå er det veldig lenge siden jeg har blogget, men det har sine naturlige årsaker. Vi har vært på tur noen dager til San Juan del Sur uten tilgang på blogg og bilder.

Det kommer fortløpende nye innlegg om turen og besøkene vi hadde i Managua på fredag.

Nå sitter vi ved bassengkanten på hotellet i Managua og venter på taxi til flyplassen. Starten på den lange turen hjem har begynt.