Ananascooperativen

Blir ønsket velkommen

Etter kursets slutt tirsdag dro vi ut til Ticuantepe, en liten landsby noen mil utenfor Managua. Ungdomskoordinatoren i FNT, Vidal Ruiz, bodde her. Etter en liten pitstop innom huset hvor han skiftet til boots og tok på seg hatt, satte vi kursen mot plantasjen. Vi kjørte av på noe som sikkert var en kommunalvei, men det så mer ut som en tørrlagt elv. 

Her viser han stolt frem sin mor

Ananas i bakgrunnen

Kom etterhvert frem til plantasjen. Her ble vi tatt i mot av lederen for fagforbundet som organiserer plantasjearbeider eller bønder om du vil. Dette var jo ingen stor industrialisert plantasje, men et jordbruks cooperativ. De produserte ikke bare ananas, men også mango, mandarin, banan og noen flere frukter som jeg ikke fikk helt med meg. Lederen, usikker på navnet, fortalte oss at i Ticuantepe var det flere slike cooperativ og at de hadde god organisasjonsgrad.

Vidal, Kristine og plantasje"sjefen"

 Hver enkelt bonde ble tildelt sitt stykke med jord som man skulle drive frem. Bøndene i cooperativen samarbeidet for å få de beste prisene på gjødsel og annet utstyr til produksjonen. En god del av produksjonen ble eksportert til bla. Costa Rica og Canada, men en god del ble også solgt lokalt.