Søndagen startet med at jeg, Linn, Ulf og Kristine satt rundt bordet og spiste frokost. Plutselig sier noen bak oss; Jasså, er det flere nordmenn her. Da stod det en fyr der med kort hår og briller og sjenket seg en kaffe. Det viste seg at han var forsker på NUPI (Norsk utenrikspolitisk institutt) og hadde et prosjekt i Nicaragua, Jeg kom litt i prat med han og prosjektet han jobbet med gikk på energipolitikk og spesielt det nære samarbeidet mellom Venezuela og Nicaragua. Navnet fikk jeg ikke med meg, men det kan vi komme tilbake til en annen dag. Han skulle være her lengre enn oss.
Etter frokost og kaffe ble vi hentet av Gøran, tolken. Den sorte pickupen kjenner vi igjen pga klistermerket. :)
Turen gikk fra hotellet og ut av Managua. Vi hadde avtalt med Gøran at vi ville se områdene rundt hovedstaden med de forskjellige småbyene. I møtet med Vidal i går spurte jeg om det var et sted i nærheten han skulle være som vi kunne stikke innom hvis vi tilfeldigvis var i nærheten. Gøran skrev ned adressen og det viste seg at det ikke var så langt unna dit vi skulle. Vidal sa vi måtte ringe om vi kom innom, men Gøran hadde en annen plan. Etter 20min kjøring rullet Gøran ned vinduet og spurte noen lokale om retningen til stedet hvor Vidal skulle være. Det tok en 3-4 nedrullinger og noen spanske gloser før vi fant frem.
Vidal brukte søndagen sin på en skole som nå var omgjort til midlertidig bosted for flere familier. Det dårlige været og orkanen som har herjet området den siste tiden har medført at flere familier har mistet hjemmene sine og ikke har noe sted og oppholde seg. FETSALUD (fagforbundet for helseansatte) og helsemyndighetene har gått sammen om å etablere flere slike hjem for de rammede familiene. Vidal er utdannet lege og hadde sammen med 2 andre leger ansvaret for å sjekke helsen til familiene som var der.
Mange små barn, noen nyfødte også, bodde nå på skolen. Når vi var der var det utdeling av klær. Ikke alle fant sine størrelser, men med godt mot og humør fant de noe som passet. Guttene lekte seg på plassen med fotball, mens jentene satt og så på.
De aller minste ble veldig interesserte i oss og fikk raskt tatt noen bilder av seg selv som de syntes det var veldig stas og se på.
I og med at skolen var tatt i bruk som bosted var undervisningen på hverdagene nå lagt til nærliggende kirkerom. I Nicaragua er de aller fleste kristne, de fleste katolikker, men også mange i andre mindre kirkesamfunn.
Nicaragua er et land med stor fattigdom. Halvparten lever for under 1 dollar om dagen. Myndighetene gjør hva de kan for at alle skal få den nødvendige hjelpen som de trenger. Det har blitt slik de siste årene at alle skal få et helsetilbud og det skal være gratis. Om man mister hjemmet sitt, skal man få hjelp til det mest elementære, som klær, mat og tak over hodet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar