Hilsen fra Nicaragua

Hei bloggen... (Er ikke det hipt?)

Det er nå søndag i Nicaragua og vi har vært her ett par dager. Tanken har hele tiden vært å få en blogg oppe, men ting tar litt tid. Det er forøvrig også slik det er her borte. Tid er ikke Nicaraguaneres sterke side, men vi nordmenn kan lære oss og ta ting litt roligere :)

Tenkte jeg skulle gi en liten innføring i hvorfor jeg er her på andre sida av jorda, i det fantastiske landet Nicaragua.

Mange på min alder må vel ty til google maps når jeg sier hvor jeg er og kanskje de også må innom wikipedia en tur for å finne ut om dette virkelig er et land. Det er lite man hører om Nicaragua i disse dager. De med noen få år mer på baken kan derimot sin historie og kjenner godt til Nicaragua. Bjørn Afzelius og Åge Aleksandersen bidro til å sette landet på kartet på slutten av 80-tallet.

Landet ligger i mellom-Amerika og er vel det største landet i areal. Drøyt 5,5 millioner bor i Nicaragua, men man har i tillegg ca 1 million Nicaraguanere som bor i andre land. Mest i Costa Rica og USA.

I Nicaragua har det alltid skjedd noe, enten det har vært konflikter eller naturkatastrofer. For og gjøre en lang historie kort: en.wikipedia.org/wiki/Nicaragua

Tilbake til hvorfor jeg er her. Det har seg da slik at et norsk fagbevegelse har et sterkt internasjonalt engasjement. Vår solidaritet går ikke bare innenfor våre egne landegrenser, men strekker seg langt utover. Vi har prosjekter i alle verdensdeler. For drøyt 2 år siden ønsket engasjert ungdom i Sør-Trøndelag et samarbeid med en søsterorganisasjon i et annet land. De ville lære mer om hvordan organisert ungdom i andre land driver rekruttering, aktiviteter og lære mer om deres kultur. Det satte i gang en prosess der vi til slutt fikk tilbakemelding fra LOs internasjonale avdeling at FNT (LO i Nicaragua) ville opprette et prosjekt med oss.

Det viste seg at FNT i Nicaragua jobbet mye med rekruttering av ungdom og hadde nå et eget prosjekt for å styrke ungdoms deltagelse i fagbevegelsen. De jobbet mye med aktiviteter på tvers av forbundsgrensene, noe som passet oss utmerket.
Etter mye om og men, ble det avtalt at vi skulle reise over for å sette i gang et internasjonalt prosjekt. Så i slutten av september 2010 dro vi over første gang. (Ting tar tid, bilder kommer om denne turen også)

Vårt utgangspunkt er at fagbevegelsen utfordringer kjenner ingen landegrenser. Uansett hvor man er i verden vil den ideologiske tanken bak, alltid stå fast. Sammen kan vi utrette det utrolige. Alene er det begrenset hva man kan få til. Vår kamp om rettferdig lønn, gode arbeidsvilkår og et godt arbeidsliv gjelder i Norge som i resten av verden.

Ut i fra dette høster vi mange erfariger med hvordan vi kan skape en enda sterkere fagbevegelse hjemme. Vi lærer mye om rekruttering, aktiviteter og hvordan man sammen kan utrette de store forskjellene for folk. I Norge har vi det veldig godt, og glemmer noen ganger at våre seire ikke er vunnet for evig, men må tas hver dag. Her i Nicaragua har de kommet et lang stykke på veien, men jobber hver dag for en bedre hverdag. Det er en glød og en lidenskap som vi tar med oss tilbake.

Utover i bloggen vil dere se bilder og små historier fra opplevelsene våre i de 11 dagene vi skal være i Nicaragua.