Marcos fortalte oss om universitetssektoren i Nicaragua og utfordringene der. Studentene og ansattestod i spissen for mange demonstrasjoner under den 16 år lange borgerlige perioden fra 1990-2006. Man hadde en slags uskreven regel om at 6% av nasjonalbudsjettet skulle gå til universitetene i landet og studentene. Den borgerlige regjeringen kuttet dette og satte flere 1000 studenter ut av utdanningssystemet. Det skapte stor uro og sinne blant studentene som utløste kraftige sammenstøt med politiet flere ganger i løpet av perioden.
I Nicaragua kan man opprette universitet på en helt annen måte enn hos oss. I Norge er det strenge faglige krav, her kan man bare opprette og ta skolepenger fra studentene. Det er kun noen få universiteter som får offentlig støtte, disse har noen krav på seg, men ikke mange nok. Fagforeningen jobbet for at universitetene skulle få strengere krav slik at man kan skille de seriøse og de useriøse fra hverandre. For mange studenter velger dårlige universitet hvor man ikke får god nok dokumentasjon når man er ferdig. Av de som fullfører skolen i 17-årsalderen, går kun 2% videre til høyere utdanning.
Etter møtet tok vi farvel med mange av de vi har møtt i løpet av uka. Vi skulle videre til San juan del Sur.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar